Fødselen

Torsdag 03.05.12:
Jeg våknet opp torsdag morgen og ingenting hadde skjedd i løpet av natten. Ballongen satt fremdeles, men den ble fjernet i tolvtiden og det ble bestemt at vannet skulle tas. Klokken kvart på to ble vannet tatt. Jeg ble samtidig satt på riestimulerende drypp og ikke mer enn ett kvarter senere var vi i gang. Riene kom med ca 4 minutters mellomrom. De var overkommelig og jeg klarte fortsatt å bevege meg rundt. I firetiden hadde jeg 3-4 cm åpning og det ble bestemt at epiduralen skulle settes slik at den var klar for å aktiveres når det ble behov. Kort tid etter at epiduralen var på plass måtte jordmoren ringe på anestesisykepleieren å be henne komme tilbake. Riene hadde tatt seg veldig opp. Vi slo av dryppet med riestimulerende middel, men kroppen hadde tatt over styringen og ga meg hyppige og kraftige rier. Jordmoren sa at det var veldig kraftige rier, men at hun ikke kunne gjøre noe mer enn å slå av dryppet desverre. I starten gikk åpningsfasen veldig fort. Klokken fem sa jordmor at jeg var i aktiv fødsel, litt usikker på hva hun mente med det, men jeg hadde 4 cm åpning. Jeg husker jeg hadde mer enn nok med å puste meg igjennom riene. Epiduralen virket sånn delvis.. Det vil si, den tok vekk begynnelsen og slutten på riene. I timene utover kvelden kom riene oftere og sterkere. Anestesisykepleieren kom tilbake for å gi meg en kraftigere dose med epidupal. I ni eller titiden sa jordmor at jeg hadde den sterkeste dosen av epidural som de kunne gi. Forsatt virket epiduralen dårlig. Jeg var så og si lammet i venstre foten, men ellers kjente jeg alt. Mange leger fulgte fødselen fra et kontrollrom ved siden av. Klokken ble elleve om kvelden 03.mai og en av legene kom inn med dårlige nyheter. Tvilling nummer to, altså den som skulle komme sist ut, hadde begynt å stresse under riene. Pulsen hennes falt når riene sto på og på grunn av liten informasjon om hvordan hun ellers hadde det inni magen så valgte de å avslutte mens leken enda var god. Det ble altså fastslått at det skulle tas keisersnitt. De sa at det ikke var betegnet som hastekeisersnitt, men at alle legene allerede sto klar på operasjonssalen og ventet på oss. Jeg hadde 9 cm åpning og ventet egentlig bare på klarsignal til å begynne å presse, så dette var jeg ikke forberedt på!

Her lå alt klart til jentene

Øverst til høyre er hjerterytmen til jentene og nederst måles rieaktiviteten. Her er det 4-5 rier på 10 min og klokken er 21:14.

Sambo fikk akkurat tid til å informere de kommende besteforeldrene om at "nå skjer det", "dere er besteforeldre om ca 10 min". Jeg synes det hele gikk veldig fort, litt for fort egentlig. Jeg ble flyttet over på et operasjonsbord som var helt på skjeiven. Jeg følte jeg skulle ramle av, men ble jo stroppet fast.. Det var visst meningen at jeg skulle ligge slik.. Det kom opp et blått forheng og de vasket magen min. Jeg fikk innsatt veneflon i den andre armen også. Alt skjedde på en og samme tid. Plutselig var sambo der igjen, iført frakk, hårnett og munnbind. Jeg var i sjokk over hvor fort det hele var blitt bestemt, men var ikke redd. Ihvertfall ikke før de skulle teste om jeg var nok bedøvet. De spurte om jeg kjente noe og stakk meg i magen. Ja, svarte jeg, men de fortsatte å kutte. Jeg måtte igjen si: "Hallo! Jeg kjenner det!" Det føltes ikke som jeg ble trodd, men når sambo så meg i øynene og ga anestesisykepleieren beskjed om at han trodde jeg faktisk hadde vondt så stoppet de endelig. Jeg fikk en enda høyere dose med epidural. Det som skjedde nå var at jeg ble lammet i høyre foten også. De fortsatte keisersnittet og jeg husker jeg bet tennene sammen. De presset øverst på magen min. Dette var ikke vondt, heldigvis. Det første jenten kom ut med et skrik og jeg kjente en lettelse, men det var ikke over enda. Nå skulle de ha ut den jenten som lå nedi bekkenet. Hun var jo kommet langt ned, så de måtte brekke henne ut av bekkenet og det kan jeg trygt si at jeg kjente. Jeg skrekk og var livredd. Jeg satte øynene mine i samboeren min og er sikker på at det er det villeste blikket han noensinne har sett av meg! Epiduralen virket ikke som den skulle. Jeg var bedøvet øverst i magen og lammet i begge bena, men bekkenet mitt kjente jeg godt! Hele kroppen min skalv. De kom med oksygenmaske og jeg var sikker på at de var tenkt til å legge meg i narkose, så jeg vrei meg unna. Legene sverget på at det bare var oksygen, så jeg tok etterhvert et par drag. Så kom de med en sprøyte og sa at det skulle hjelpe på skjelvingen min, men den takket jeg fint nei til. Hvis jeg konsentrerte meg om å slappe av så roet det seg, men kan ikke si at situasjonen var særlig avslappende...

Kort oppsummert så var keisersnittet så og si uten bedøvelse. Jeg kjente også syingen etterpå, men det var ikke like vondt som det jeg nettopp hadde vært igjennom. Sambo ble hos meg til hele operasjonen var over. Begge jentene var helt friske og scoret bra på apgar-score. De ble målt 3 ganger. Rett etter fødselen, 5 min etter og ti min etter. Den ene scoret 9-9-10 og den andre 9-10-10, der 10 er det beste :) De veide hennholdsvis 2310 og 2500 gram. De trengte ingen form for hjelp og var sterke og fine :) Amalie som i utgangspunktet var tvilling nummer 2 ble under keisersnittet tatt ut først og er derfor blitt tvilling nummer 1. Hun ble født kl 23:06 og Adelen kom ut like etter kl 23:07. Jeg fikk se dem et lite øyeblikk før jeg ble trillet vekk til observasjon. Der ble jeg liggende å vente på at sambo skulle komme opp med dem slik at jeg fikk holde dem. Timene gikk og jeg lå utålmodig og ventet. Jeg fikk låne telefonen mens jeg ventet og ringte en smule rørt og skremt på samme tid til mine foreldre. Klokken halv to på natten fikk jeg endelig holde prinsessene mine for første gang <3

Nyfødte prinsesser. Dette er første bildet <3

Jeg måtte vente noen timer før jeg fikk slippe ut av observasjon, men fikk komme på rommet mitt klokken halv seks og fikk jentene inn til meg :) Ble liggende lenge å bare se på dem. Noe så fantastisk! Sambo lå i nabosengen helt utslitt etter en lang dag/natt. Endelig er jentene her og vi har blitt en familie på fire! Det er en overveldende følelse, men helt utrolig flott!! :D

Adelen til venstre og Amalie til høyre :D

Her er gulljentene stelt av mamma for første gang <3

Kjempefine stikkeluer som vi fikk på avdelingen :)

Endelig klar for hjemreise 09.05.12!

Vell hjemme og trygt plassert i leandervuggen :)

Dagen etter hjemreise. Mette og gode :D

Koser litt :)

Kan absolutt anbefale denne! Helt genial og et kjempefint møbel :)

Vi storkoser oss hjemme etter noen slitsomme dager på sykehuset. Første dag etter keisersnittet hadde jeg ikke sjans til å reise meg fra sykesengen. Jeg kom meg opp dag nr 2, men hadde store smerter. Det kom seg litt etterhvert, men er nå på dag ti etter fødselen og må fortsatt ta noen paracetter for dagen for å ikke ha smerter. Såret derimot ser helt supert ut. Kan knapt se en smal stripe under trusekanten. Smertene fra fødselen/keisersnittet er "glemt", selv om opplevelsen fortsatt henger litt igjen. Jeg har fått snakke med jordmoren som var med under fødselen og keisersnittet og har fått unnskylding fra anestesisykepleieren ang at epiduralen ikke virket som den skulle. Jeg vet ikke helt hva som gikk galt, men er glad det er over og at alt nå er fint :)

Innlagt på obs-posten på Haukeland

Onsdag 02.05.12:
Jepp, da var vi igang :D Møtte opp her kl 08:45 i dag. Det første som skjedde var at jeg tok sparketest. Det innebar at jeg skulle trykke på en knapp hver gang jeg kjente liv. Samtidig registrerte de hjerterytmen til jentene og rie-aktiviteten. Det var fult liv i magen, så det var full pott på sparketesten. Hjerterytmen deres var på mellom 140 til 195 slag i minuttet. Alt ettersom om de hadde morgentrim eller ikke :P Det ble også registrert en del sammentrekninger eller "rier", men dette var i mitt tilfelle det jeg kaller kynnere og det har jeg hatt jevnt over hele svangerskapet.

En liten stund etter denne testen ble jeg tatt inn til kontroll hos legen. Der fikk jeg først ultralyd. Begge ligger fortsatt med hodene ned, altså i hodeleie, noe de har gjort den siste tiden nå. Jenten til venstre er fortsatt nr 1 og kommer da først ut ved fødsel. Det ble tatt mål av hodet, mage og lårbein. Disse målingene sammen med det faktum at jeg er 36+3 dager på vei ga en estimert vekt på henholdsvis 2550 gram og 2570 gram. De burde vært ca 2700 gram denne uken, men det er helt vanlig for tvillinger å være noe mindre :) Legen sa at vekten var fin :)

Etter ultralyden var det tid for å sjekke modenheten. Jeg ble målt til et sted mellom 1 og 2 cm. Etterpå måtte to leger diskutere beste fremgangsmåte for meg. De ble enige om å sette inn en "ballong" som skal hjelpe til å modne livmorhalsen ytterligere. De sa at jeg var i grenseland til å kunne slippe ballong ettersom jeg hadde litt åpning, men de valgte å likevel prøve. Vi fikk beskjed om at det er mulig at den faller ut før den er ment til å tas ut, altså etter 24 timer. Men det skulle ikke være noe problem. Hadde jeg hatt 3 cm åpning hadde jeg blitt satt rett på modnings-piller istedenfor slik jeg forstod det. Men jeg var altså et sted midt i mellom.

Rundt 12-tiden fikk jeg menslignende smerter med sammentrekninger som jeg også ble informert om at jeg kunne få. Disse kom etterhvert ganske tett og med 5-6 minutters mellomrom. De var ikke veldig vonde, men jeg kjente dem godt i motsetning til kynnerne jeg har hatt tidligere. De kom regelmessig helt frem til kl 15. Så dabbet de litt av, for så å komme tilbake en periode. Nå etter kl 18 er det relativt rolig i forhold til disse svake riene. Det kan virke som om det ikke skjer noe mer i dag. Jordmor sier det er sjelden man går i fødsel kun ved hjelp av ballongen og at det er helt vanlig at det tar litt lengre tid. Spesielt for førstegangsfødende. Det er vel bare å smøre seg med tålmodighet da..

Hvis det ikke skjer noe i løpet av natten så regner jeg med at jeg blir satt på modnings-piller i morgentidlig. Disse tablettene får jeg da med 6 timers mellomrom en periode. Hvis ikke dette starter noe så blir jeg satt på drypp for å få igang rier. Krysser fingrene for at det blir noen framgang om ikke så altfor lenge ihvertfall :)

Ha en fortsatt fin kveld så lenge :)

36 uker 29.04.12-05.05.12

Tirsdag 01.05.12:

Magen min i uke 36

 I morgen er dagen! Tenk at i morgen blir jeg innlagt på obs-posten for igangsetting. Kjenner jeg får sommerfugler i magen, det er både spennende og litt skummelt på samme tid. Det er jo ikke sikkert at vi får møte prinsessene i morgen, men man vet aldri. En igangsetting kan ta alt fra noen få timer til flere dager.

Magen min i uke 36

Magen min i uke 26

Magen min i uke 9

Den gigantiske magen min forfra :P Ser mye større ut på bilde tror jeg..

Formen min er fin, om jeg skulle finne noe som plager meg så må det være stiv nakke og til tider halsbrann. I går hadde jeg også en irriterende hodepine, men den er nå gitt seg :) Ellers har jeg vært småforkjølet og tett i laaang tid. Usikker på hvor lenge, men vet det er mer enn 5 uker! Har vel egentlig bare slått meg til ro med at denne forkjølelsen blir hengende i kroppen til jentene er kommet ut. Er korka tett og føler meg avhengig av nesespray for å være oppegående. Har brukt nesesprayen bare 1-2 ganger for dagen og enkelte dager har jeg klart meg uten. Det er nok ikke helt bra å overdrive bruken.

I går kjøpte jeg og sambo softis i finværet, det var fantastisk! 16 grader og sol var det i Bergen i går :) I dag er det enda finere! Skyfri himmel og det har meldt ca 18 grader :) Jeg håper fortsatt på at fødselen skal starte av seg selv og hadde ikke dette vært en perfekt dag å komme på? 1.mai, da vil det alltid være fridag når man har bursdag :)

Ettersom vi nettopp har flyttet så har kattene nå vært inne i noen dager. I dag fikk de gå ut for første gang. Den ene er vettskremt og sitter helst i døråpningen, men den andre er nysgjerrig og beveger seg litt rundtom i nabolaget. Han kommer hjem for å se at vi fortsatt er her og så tar han seg en ny runde :)

Magen min er stooor, men likevel er det merkverdig at det er to stk inni der. Er veldig spent på å se hvordan de ser ut og ikke minst hvor store de er! I følge statistikken skal de være ca 2700 gram hver denne uken og ca 44 cm fra topp til tå.

Fremmede folk jeg møter er begynt å spørre om jeg ikke snart er poppeklar :P Magen er ganske lav og stor  så det er kanskje ikke så rart at de lurer. Jeg må forklare at det egentlig er fire uker til termin, men at det er tvillinger osv.

Natten før den store dagen: Tviler nesten på at jeg kommer til å få sove i natt. Det er jo litt rart å vite at i morgen skjer det ett eller annet. Jeg vet egentlig lite om hva som skal skje og det blir sagt at igangsetting er verre enn spontan fødsel, så jeg kan ikke si at jeg gleder meg til selve igangsettingen.. Jeg har vært inne på tanken om å spørre om å få gå litt lenger i håp om at følselen skal starte av seg selv, men det må nesten legene få avgjøre. Det hadde vel ikke planlagt å sette meg i gang om de ikke mente det var det beste... Nei, får bare satse på at følselen går like greit som svangerskapet har gjort :D Da skal jeg lett velge tvillinger neste gang også :P Hehe.

Håper dere krysser fingrene for oss imorgen!! Hihi! Ha en finfin dag alle sammen :D